Yoga, med flere tusen års historie i østen, er opprinnelig et "vidt begrep" - som beskriver veien mot et optimalt levesett for å sikre balanse i tilværelsen. Fysisk, psykisk og spirituelt. Det være seg kosthold, døgnrytme, hygiene, aktivitet og hvile. Ikke ulikt vårt eget folkehelsebegrep.

Det er nok mange som forbinder ordet yoga med fysisk krevende øvelser og posisjoner beregnet på "slangemennesker". Men, bevegelsene i yoga må ikke handle om å prestere, eller nødvendigvis gjøre en øvelse på en bestemt måte eller helt likt. Det kan handler om å søke, oppdage og lytte til sin egen kropp. Finne sine egne rammer og grenser, tillate seg å utvide - eller kanskje avgrense disse, ut fra kroppens eget behov.

Yoga har noe for alle!

Energiflyt i kroppen er vesentlig og pusten er sentral. Et middel til å "skru av hodet" og finne ro gjennom konsentrasjon. Styrking av kroppens kjerne og andre muskler er positive ringvirkninger om du vektlegger denne tilnærmingen.

• HATHAYOGA ER EN "FRI" YOGAFORM, (gjerne omtalt som den opprinnelige yogaen). DET ER ROM FOR UTFORSKNING OG BLANDING AV AKTIVITET MED STÅENDE, SITTENDE OG LIGGENDE STILLINGER. KAN GJØRES ENERGISK.

• MINDFUL YOGA ER ROLIGE BEVEGELSER, FOKUS PÅ KONTAKT PUST OG BEVEGELSE. PASSER "ALLE" (BASERT PÅ HATHA, YIN OG RESTORATIV YOGA).

Mindfulness ("oppmerksomt nærvær") med opphav og røtter i yogatradisjonen har de siste 10-årene utviklet seg rakst i vesten, via USA, med blant annet fokus på stressmestring. Det handler om å være oppmerksom/bevisst i øyeblikket, uavhengig av hvilken aktivitet vi står i - om det er enkelt eller krevende. Det er en måte å stilne hodet på. Vi snakker om fysisk tilstedeværelse, følelsesmessig tilstedeværelse og mental tilstedeværelse.

Det kan ligge mye mindfulness i hverdagslivet - om vi er fullstendig oppmerksom i oppgaven - om vi går, strikker, hviler blikket på peisflammen, lytter til fuglesang, støvsuger eller vasker bilen med pusseklut, men ofte opererer vi som "effektive mulititaskere" i daglig aktivitet, eller helt på autopilot.

Evnen til oppmerksomt nærvær kan øves opp og har dokumentert overføringsverdi som effektiv hjelp i "livsmestring".

Pust og kroppsbevissthet som konsentrasjon er viktig når vi skal oppøve evnen til å finne og å utvide et rom fritt for stress i oss selv. Innenfor bl.a. toppidrett er dette anvendte teknikker - der evne til nullstilling og et klart hode er avgjørende og prestasjonsfremmende. Også innenfor helsevesenet er mindfulness i ferd med å bli anerkjent, og er nevnt innen behandling og forebygging i psykisk helse (www.helsedirektoratet.no). I USA er det mer utbredt, og solid forskning viser til positive resultater fra behandling mot depresjoner, angst, avhengighet og for smertelindring ("Full catastrophic living" John Kabat-Zinn).

"Det ligger en gave i øyeblikket hvis vi er nærværende, ikke-dømmende og møter det med en viss velvilje" jfr J. Kabat-Zinn, utvikler av MBSR-metoden, Mindfulness-Based-Stress-Reduction, USA.

Mindfulnesstimene på Pusterommet har basis i denne metoden.

TIMENE BYGGER PÅ PUSTEØVELSER, ULIKE MEDITASJONSFORMER (SITTENDE LIGGENDE, GÅENDE) OG MINDFUL BEVEGELSE OG AVSPENNING. EN VÆLVÆREOPPLEVELSE I ØYEBLIKKET, SAMT MULIGHETER FOR BEDRE NATTESØVN OVER TID.